Alternative modeller for organisering av sykehjemsdrift

Den 5. mai 2004 behandlet Oslo bystyre sak 215, der byrådet ble bedt om å utrede alternative organisasjonsmodeller for drift av sykehjem i Oslo. I tillegg til en beskrivelse av dagens situasjon og problemstillinger knyttet til dagens organisering av sykehjemsdriften, tar utredningen opp føringer for fremtidens sykehjemstjenester og hvilke utfordringer disse føringene vil innebære.

Rett til fritt valg av sykehjem ble vedtatt allerede i 1996. Utredningen har drøftet ulike problemstillinger knyttet til at retten til fritt sykehjemsvalg er lite kjent og praktisert, hvilke årsaker som kan forklare bydelenes praktisering av valgfriheten og hvilke organisatoriske og økonomiske forhold som påvirker bydelenes praksis. En sentral konklusjon er at dagens organisering har betydning for hvordan retten til fritt sykehjemsvalg håndteres lokalt.

Utviklingen går i retning av at sykehjemssektoren dekker pleie- og behandlingsbehovene for de mest behandlings- og pleietrengende. Det er et stadig økende behov for organisasjonsstrukturer som sikrer samhandling og samarbeid mellom ulike deler av sykehjemssektoren, spesialist- eller allmenntjenester, private driftsorganisasjoner, sykehussektoren og andre. Det er et overordnet mål at sykehjemstjenesten skal ha en tilstrekkelig kvalitet og være effektivt organisert og utført.

Tre hovedmodeller for organisering av tjenester i Oslo kommune er beskrevet og vurdert. Mulige variasjoner innenfor de ulike modellene, særlig i forbindelse med spørsmålet om mulige regionale løsninger er vurdert særskilt. Det har vært en forutsetning i utredningsarbeidet at aktuelle alternative organisasjonsmodeller ikke skal kreve vesentlige endringer av Oslo kommunes styringssystem. En annen forutsetning har vært at man i fremtiden fortsatt skal ha en sterk lokal innflytelse på rammer og mål for tjenestene, politisk i bydelsutvalgene og praktisk ved den individuelle kontakten med publikum. Vurdering av tjenester, vedtak og oppfølging av at tjenestetilbudet til hver enkelt holder avtalt kvalitet skal uansett organisasjonsmodell fortsatt være bydelenes ansvar.

Ved valg av organisasjonsmodell bør Oslo kommune velge en løsning som kan gi stabile administrative rammer for tjenesten i et ti til femten års perspektiv. Den organisasjonsmodellen som Oslo kommune velger, må målrettes med sikte på å få til endringer på de områder som ikke fungerer tilfredsstillende i dagens modell og samtidig gi muligheter for bærekraftige løsninger for fremtidige krav. Valg av modell må også baseres på vurderinger av hvordan kvalitetsutviklingen for øvrig bør gjennomføres, blant annet med hensyn til økte krav til spesielt tilrettelagte tilbud for enkeltgrupper og styrket kompetanse i sektoren som helhet. Man bør derfor velge en organisasjonsmodell som kan være effektiv ved iverksettelsen av sentrale mål som rett til fritt sykehjemsvalg, omlegging fra tosengs- til ensengsrom og omlegging til alternative tilbud for heldøgns pleie og omsorg.

    Les utredningen